Domener Hjelp

Hva er DNS?

Du hørte kanskje om DNS, eller domenenavnsystem, da du registrerte domenet ditt eller bygget et nettsted. Men hva er egentlig DNS, og hvorfor er det så viktig? DNS driver internettet ved å konvertere alfabetbaserte navn til tallbaserte IP-adresser. Slik trenger du bare å huske et domenenavn, som coolexample.com, i stedet for en tallbasert IP-adresse. DNS underbygger hele internettet – uten DNS ville du ikke kunne sende en e-post, rulle gjennom Instagram eller spille videospill med venner.

Så, hva er DNS, og hvorfor er det viktig?

Når man ville ringe noen før i tiden, måtte man ha telefonnummeret i hodet, holde styr på nummeret i en notatbok eller adressebok eller slå det opp i den gigantiske telefonkatalogen. I dag kan mobilene våre lagre disse telefonnumrene i kontaktlisten, og hvert nummer er koblet til en bestemt person eller bedrift. Når du vil ringe vennen din Jane, trenger du ikke huske Janes nummer – du trenger bare finne navnet i kontaktlisten og ringe i vei.

Du kan anse DNS som internettets kontaktliste, men i stedet for å koble folk til telefonnumre, kobler det domenenavn til IP-adresser. Og IP-adresser et internettets morsmål. Datamaskiner kommuniserer med hverandre med Internet Protocol, eller IP-adresser, som er bestemte rekker med tall og bokstaver, som 50.63.202.40 (en IPv4-adresse) eller 2001:0db8:85a3:0000:0000:6a2e:0371:7234 (en IPv6-adresse).

Men det er ikke veldig lett å huske de lange tall- og bokstavrekkene. Så DNS kobler IP-adresser til menneskevennlige domenenavn, som coolexample.com. Det er som regel mye lettere å huske et domenenavn enn å holde styr på alle IP-adressene, og da blir det morsommere å surfe på nettet.

Javel, men hvordan fungerer DNS egentlig?

Du har kanskje hørt ordet DNS-spørring eller DNS-oppslag når du har søkt etter informasjon om DNS. Dette er vanlige måter å referere til hvordan DNS fungerer og får deg til et bestemt nettsted på. Men det er noen trinn i mellom, som vi skal forklare hver for seg. Obs – nå blir det snart litt teknisk.

  1. Spørringen: Det hele begynner når du skriver inn et domenenavn, som coolexample.com, i nettleserens adressefelt. Når du har skrevet inn et domene, begynner en spørring å se etter IP-adressen for coolexample.com slik at nettleseren kan vise riktig innhold. Spørringen begynner med å sjekke rotserveren for å se hvor den skal gå videre.
  2. Rotserverne: Det finnes 13 rotservere over hele verden, og de kan all DNS-informasjonen til alle domener. Rotserveren ser igjennom DNS-informasjonen for å avgjøre hvor den skal se videre: TLD-navneserveren.
  3. TLD-navneservere: TLD-en, eller toppnivådomenet, er den siste delen av et domenenavn, som .com i coolexample.com. Noen av de vanligste TLD-ene er .com, .net og .org, og noen av de mest populære landsspesifikke TLD-ene er .uk, .ca og .au. Alle TLD-er har en bestemt TLD-navneserver som lagrer DNS-informasjonen for den bestemte TLD-en. Så hvis du vil gå til coolexample.com, må den opprinnelige spørringen sjekke TLD-navneserverne for .com for å finne domenenavnserverne for coolexample.com.
  4. Domenenavnserverne: Det er her du finner DNS-sonefilen for coolexample.com, og sonefilen er der du finner individuelle DNS-oppføringer. Disse oppføringene, som A-poster, MX-oppføringer og underdomener, kan legges til, redigeres og slettes i sonefilen. Den opprinnelige spørringen vil se i domenenavnserveren for å finne A-posten for coolexample.com, som er koblet til en bestemt IP-adresse. Det er denne IP-adressen spørringen vil bruke til å hente og vise nettstedets innhold for coolexample.com i nettleseren.

Husk at det er et par ulike steder DNS kan stoppe på veien, og noen ganger blir ting sittende fast eller fungerer ikke som forventet. Og det kan ta opptil 48 timer før DNS-endringer vises globalt på internett. Hvis du vil vite mer om hvordan DNS fungerer, kan du se denne snedige guiden fra VeriSign.

Litt mer om navneservere …

Har du hørt noen snakke om å «endre navneservere» for domenet? Det er fordi siste trinn i spørringen er å se i domenenavnserverne etter den avgjørende IP-adressen. Men man må ha de riktige navneservere før spørringen kan finne riktig IP-adresse.

Det finnes alltid minst to navneservere for et domene, og når man bytter navneservere, blir stedet der man administrerer DNS, også byttet. For eksempel, hvis domenet bruker standard GoDaddy-navneservere, vil DNS-sonefilen være i GoDaddy-kontoen. Men hvis domenet bruker navneservere fra en annen bedrift, vil DNS-sonefilen være med den bedriften i stedet.

Hva må jeg gjøre med min DNS?

Nå som du kan en ting eller to om hva DNS er, og hvordan det fungerer, er du klar til å begynne å bruke DNS i GoDaddy-kontoen din. Den enkleste måten å få tilgang til din DNS på er å logge på GoDaddy-domeneporteføljen, klikke eller trykke direkte på domenenavnet og deretter velge DNS. Nå skal du se DNS-sonefilen din, som er der – du gjettet riktig – du administrerer DNS for det bestemte domenet.

Herfra kan du ta for deg noen av de vanligste DNS-oppgavene:

De fleste DNS-oppdateringer trer i kraft i løpet av en time, men kan ta opptil 48 timer å oppdateres globalt.

Hva om jeg blir sittende fast?

Det skjønner vi godt. Det er mange deler å holde styr på når man administrerer DNS for domener, og det kan være forvirrende. Vi har jobbet hardt for å gjøre administreringen av DNS så enkelt som mulig, og vi prøver alltid å bli enda bedre. Hvis du blir sittende fast eller har noe du lurer på, har vi hjelpeartikler som veileder deg gjennom DNS-oppgaver, videoer som forklarer ulike domeneoppgaver, og våre prisvinnende GoDaddy-guider er bare en chat eller telefonsamtale unna.

Relatert trinn

Mer informasjon

  • Klar til å se DNS i drift? Begynn netteventyret ditt med vår gjør-det-selv Websites + Marketing.