Applies to: Domener

Domener Hjelp

Hva er DNS?

DNS, eller Domain Name System (domenenavnsystem), driver internett ved å konvertere alfabetiske navn til numeriske IP-adresser. Det gjør at du bare trenger å huske et domenenavn, somcoolexample.com, i stedet for en numerisk IP-adresse. DNS underbygger hele internettet – uten DNS ville du ikke kunne sende en e-post, rulle gjennom Instagram eller spille videospill med venner.

Kort sagt: Hva er et DNS?

Et DNS (Domain Name System) gjør det mulig å bruke brukervennlige, alfabetiske domenenavn, som kulteksempel.com, for å koble seg til nettsteder, e-post og andre nettjenester ved å oversette dem til alfanumeriske IP-adresser som datamaskiner forstår, for eksempel 50.63.202.40.

Når du skriver inn et domenenavn for å besøke et nettsted, ruter DNS-forespørselen gjennom flere servere for å finne riktig destinasjon. Ved å administrere DNS-innstillingene kan du styre hvor domenet ditt peker, hvordan e-poster leveres og hvordan underdomener eller videresending fungerer. De fleste endringene trer i kraft i løpet av få minutter, men det kan noen ganger ta opptil 48 timer før de gjelder over hele verden.

Vanlige DNS-oppgaver:

Hvorfor er det viktig?

DNS gjør det morsommere å surfe på nettet ved å kartlegge de lange IP-adressene som datamaskiner bruker til å kommunisere med hverandre – som 50.63.202.40 (en IPv4-adresse) eller 2001:0db8:85a3:0000:0000:6a2e:0371:7234 (en IPv6-adresse) – til menneskevennlige domenenavn, som coolexample.com.

Du kan anse DNS som internettets kontaktliste, men i stedet for å koble folk til telefonnumre, kobler det domenenavn til IP-adresser. Å huske et domenenavn er vanligvis mye enklere enn å holde styr på alle disse IP-adressene.

Hvordan fungerer DNS?

DNS-prosessen innebærer å konvertere et nettstedsnavn (som www.coolexample.com) til den tilsvarende numeriske IP-adressen (som 15.197.148.33) som datamaskiner bruker for å finne og koble til hverandre. Nedenfor bryter vi ned prosessen trinn for trinn. Obs: herfra blir det litt teknisk.

  1. DNS-spørringen: Det hele starter når du skriver inn et domenenavn, som coolexample.com, i adressefeltet i nettleseren. Når du har skrevet inn et domene, begynner en spørring å se etter IP-adressen for coolexample.com slik at nettleseren kan vise riktig innhold. DNS-spørringen begynner med å sjekke rotserveren for å se hvor den skal gå videre.
  2. Rotserverne: Det finnes 13 rotservere over hele verden, og de kan all DNS-informasjonen til alle domener. Rotserveren ser igjennom DNS-informasjonen for å avgjøre hvor den skal se videre: TLD-navneserveren.
  3. TLD-navneservere: TLD-en, eller toppnivådomenet, er den siste delen av et domenenavn, som .com i coolexample.com. Noen av de vanligste TLD-ene er .com, .net og .org, og noen av de mest populære landsspesifikke TLD-ene er .uk, .ca og .au. Alle TLD-er har en bestemt TLD-navneserver som lagrer DNS-informasjonen for den bestemte TLD-en. Så hvis du vil gå til coolexample.com, må den opprinnelige spørringen sjekke TLD-navneserverne for .com for å finne domenenavnserverne for coolexample.com.
  4. Domenets navneserver: Her finner du DNS-sonefilen for coolexample.com, og sonefilen er hvor du finner individuelle DNS-poster. Disse oppføringene, som A-poster, MX-oppføringer og underdomener, kan legges til, redigeres og slettes i sonefilen. Den opprinnelige DNS-spørringen vil sjekke i domenenavnserveren for å finne A-posten for coolexample.com, som er koblet til en bestemt IP-adresse. Det er denne IP-adressen spørringen vil bruke til å hente og vise nettstedets innhold for coolexample.com i nettleseren.

Husk at det er et par ulike steder DNS kan stoppe på veien, og noen ganger blir ting sittende fast eller fungerer ikke som forventet. Og det kan ta opptil 48 timer før DNS-endringer vises globalt på internett. Hvis du vil vite mer om hvordan DNS fungerer, kan du se denne snedige guiden fra VeriSign.

Litt mer om navneservere …

Navneservere er en sentral del av domenenavnsystemet (DNS). Det er fordi det siste trinnet i DNS-spørringen er å sjekke domene-navneserverne for den viktige IP-adressen. Du må ha de riktige navneservere før spørringen kan finne riktig IP-adresse.

Det finnes alltid minst to navneservere for et domene, og når man bytter navneservere, blir stedet der du administrerer DNS også byttet. For eksempel, hvis domenet bruker standard GoDaddy-navneservere, vil DNS-sonefilen være i GoDaddy-kontoen. Men hvis domenet bruker navneservere fra en annen bedrift, vil DNS-sonefilen være med den bedriften i stedet.

Hvordan administrerer jeg DNS-en min?

For å administrere DNS-en din må du logge på kontrollpanelet til domeneregistratoren din. Den enkleste måten å få tilgang til din DNS på er å logge på domeneporteføljen til GoDaddy, klikke eller trykke direkte på domenenavnet og deretter velge DNS. Nå skal du se DNS-sonefilen din, som er der – du gjettet riktig – du administrerer DNS for det bestemte domenet.

Herfra kan du ta for deg noen av de vanligste DNS-oppgavene:

De fleste DNS-oppdateringer trer i kraft i løpet av en time, men kan ta opptil 48 timer å oppdateres globalt.

Hva om jeg trenger hjelp til å administrere DNS-en min?

Det skjønner vi godt. Det er mange deler å holde styr på når man administrerer DNS for domener, og det kan være forvirrende. Vi har jobbet hardt for å gjøre administreringen av DNS så enkelt som mulig, og vi prøver alltid å bli enda bedre. Hvis du blir sittende fast eller har noe du lurer på, har vi hjelpeartikler som veileder deg gjennom DNS-oppgaver, videoer som forklarer ulike domeneoppgaver, og våre prisvinnende GoDaddy-guider er bare en chat eller telefonsamtale unna.

Relatert trinn

Mer informasjon

  • Klar til å se DNS i drift? Begynn netteventyret ditt med vår gjør-det-selv Websites + Marketing.